Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

blåse svakt, men kaldt og bitende

verb

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (

flette (2, tvinne
Eksempel
- håret var snodd i en topp;
- sno barten sin
refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
Eksempel
- stien snodde seg mellom steinene;
- vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

sno seg
- bevege seg i bukter og svinger;
  åle seg, bukte seg
  stien snor seg fram mellom steinene;
  slangen snodde seg gjennom gresset
- opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
  vite å sno seg etter forholdene;
  de snor seg alltid unna dugnaden;
  prøve å sno seg rundt byråkratiet