Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

worldcup

substantiv hankjønn

Uttale

vøˊrldkøp

Opphav

fra engelsk, av world ‘verden’ og cup ‘pokal, konkurranse’

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinne worldcup i slalåm

storslalåm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slalåm i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn i vanlig slalåm;
til forskjell fra slalåm (1), utfor (1 og super-G

telemarkskjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

form for slalåm (1) der svingene utføres som telemarkssvinger, og som drives både i preparerte bakker og i løssnø

skisport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sport som blir drevet på ski (2, 1) for eksempel langrenn, skihopping, slalåm og utfor

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

trene 2

verb

Opphav

av engelsk train

Betydning og bruk

  1. utvikle og øve opp (særlig sportslige) ferdigheter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Eksempel
    • trene slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • trene med vekter;
    • trene opp en evne;
    • trene seg opp til å huske detaljer;
    • hun trener for å ta vare på kroppen;
    • han trente med A-laget;
    • de har trent på hva de skal gjøre ved brann
  2. være trener for
    Eksempel
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • det er moro å trene hund

slalåmski

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ski til å kjøre på slalåm med

slalåmrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranse i slalåm (2)

slalåmløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype (1, 1) til å kjøre slalåm i