Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former

junonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til Juno, den romerske gudinnen for ekteskapet

Betydning og bruk

med svulmende former;
Eksempel
  • junoniske figurer

frodig

adjektiv

Opphav

beslektet med frau og fråde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en frodig bygd;
    • frodig vegetasjon
  2. Eksempel
    • frodige former
  3. Eksempel
    • ha en frodig fantasi;
    • frodige skildringer

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

sink 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn

komposittkapitel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kapitel (1) som forener joniske og korintiske former

sølvsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som smir, former og lager gjenstander av sølv

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Betydning og bruk

stykke som blir igjen av ulike former for verdipapirer etter at en har klippet eller revet av kupongen
Eksempel
  • talongene i loddboka

forme seg

Betydning og bruk

ta eller ha en viss form;
Se: forme
Eksempel
  • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
  • skuespillerne må forme seg etter rollene

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;