Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

stopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som stopper noe;
    jamfør dørstopper
  2. i ballspill: forsvarsspiller;
    jamfør midtstopper
    Eksempel
    • spille stopper

Faste uttrykk

  • sette en stopper for
    hindre eller stanse
Artikkelside

turnapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å turne i, for eksempel hest (4) eller bom (1, 2)
Artikkelside

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere
Artikkelside

strafferunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)
Artikkelside

uthaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller lignende som et seil hales ut (langs med bom eller lignende)
Artikkelside

skivebom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bom (2

Betydning og bruk

  1. i konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor poenggivende sirkel på skyteskiven;
    til forskjell fra bom (2, 1)
  2. i overført betydning: tiltak, utspill, kritikk eller lignende som overhodet ikke treffer
    Eksempel
    • forslaget er total skivebom
Artikkelside

basta bom

Betydning og bruk

brukt for å understreke en ytring;
Se: basta
Eksempel
  • denne lørdagen blir vi hjemme. Basta bom!
Artikkelside

slå 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slá; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med
Eksempel
  • skyve slåa for døra

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    1. reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    2. fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt
Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside