Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bekrefte

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘gi kraft’

Betydning og bruk

bevitne riktigheten av;
erkjenne
Eksempel
- rett avskrift bekreftes;
- meldingen er ennå ikke bekreftet
styrke (2, befeste
Eksempel
- bekrefte dåpsløftet sitt;
- dette bekrefter mitt inntrykk;
- unntaket som bekrefter regelen