Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
blåmerke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blått
merke
(
1
I
, 2)
i huden etter støt
eller
slag
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavlig
av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
i fekting: rask vending for å unngå støt
stup, sprang med forlengs
eller
baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
i ridning: det å styre hest i ring
for eksempel
med tømme, som en trener holder i sentrum
;
sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
Faste uttrykk
slå volte
gjøre rundkast
Artikkelside
vektløfting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrettsgren der en løfter en
vekt
(1)
i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet
;
jamfør
press
(
2
II
, 3)
,
rykk
(4)
og
støt
(6)
Artikkelside
tøffe
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om motor: gå med små, raske, avbrutte støt
Eksempel
snekka
tøffet
utover fjorden
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
stridgråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
bli tutet ørene fulle med
stadig få høre (om noe)
Artikkelside
trykk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trykke
(
1
I)
Betydning og bruk
støt, hard medfart (ofte uttalt trøkk)
Eksempel
få en
trykk
midt i fjeset
;
livet kan gi en mange
trykk
(er)
Artikkelside
tinte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
norrønt
dyntr
‘slag, støt’
Betydning og bruk
blæreformet bendelormslarve
;
byll (i svinekjøtt)
Artikkelside
tikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
uvisst
opphav
Betydning og bruk
gi et lett slag
eller
støt
leke
eller
gi sisten
Artikkelside
tikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tikke
(
2
II)
Betydning og bruk
lett slag
eller
støt
Eksempel
leke
tikk
(en)
–
sisten
Artikkelside
ters
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
latin
tertius
‘den tredje’
Betydning og bruk
i
musikk
intervall på tre tonetrinn
;
i
musikk
det øverste av tre tonetrinn
i fekting: hogg
eller
støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100