Bokmålsordboka
volte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volte | volten | volter | voltene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’Betydning og bruk
- i fekting: rask vending for å unngå støt
- stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
- i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
- i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
Faste uttrykk
- slå voltegjøre rundkast