Bokmålsordboka
tikke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tikke | tikker | tikka | har tikka | tikk! |
| tikket | har tikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tikka + substantiv | tikka + substantiv | den/det tikka + substantiv | tikka + substantiv | tikkende |
| tikket + substantiv | tikket + substantiv | den/det tikkede + substantiv | tikkede + substantiv | |
| den/det tikkete + substantiv | tikkete + substantiv | |||
Opphav
uvisst opphavBetydning og bruk
- gi et lett slag eller støt
- leke eller gi sisten