Bokmålsordboka
tøffe 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tøffe | tøffer | tøffa | har tøffa | tøff! |
tøffet | har tøffet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tøffa + substantiv | tøffa + substantiv | den/det tøffa + substantiv | tøffa + substantiv | tøffende |
tøffet + substantiv | tøffet + substantiv | den/det tøffede + substantiv | tøffede + substantiv | |
den/det tøffete + substantiv | tøffete + substantiv |
Betydning og bruk
om motor: gå med små, raske, avbrutte støt
Eksempel
- snekka tøffet utover fjorden