Artikkelside

Bokmålsordboka

trykk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en trykktrykkentrykktrykkertrykkene

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

støt, hard medfart (ofte uttalt trøkk)
Eksempel
  • få en trykk midt i fjeset;
  • livet kan gi en mange trykk(er)