Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi

mening, meining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Betydning og bruk

vel å merke, legg godt merke til, forkortet NB
Eksempel
  • du greier nok eksamenen, notabene hvis du forbereder deg;
  • NB! Kun for voksne

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring

nåvel

adverb

Opphav

av (3 og vel (3

Betydning og bruk

brukt i konstaterende eller oppsummerende uttrykk;
Eksempel
  • nåvel, så sier vi det slik

nåda

interjeksjon

Opphav

av (3 og da (3

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke irritasjon
Eksempel
  • nåda, det er vel ikke så ille!

nøyd, nøgd 2

adjektiv

Opphav

av nynorsk nøye

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er vel nøyd med den nye bilen

må vite

Betydning og bruk

kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt;
Se: måtte
Eksempel
  • jeg ble trett, må vite