Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

vintres

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vintresdet blir (mer og mer) vinter

vintre

verb

Opphav

norrønt vetra; av vinter

Betydning og bruk

særlig i sammensetninger:
Eksempel
  • overvintre

vintermåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør vinter (1)

unormal

adjektiv

Betydning og bruk

ikke normal, ikke alminnelig
Eksempel
  • en unormalt kald vinter;
  • han er unormalofte: han er psykisk avvikende

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen

snøvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinter med så eller så mye snø
Eksempel
  • en normal, en voldsom, en dårlig snøvinter

skavlete, skavlet

adjektiv

Betydning og bruk

som danner eller har dannet skavler
Eksempel
  • krapp og skavlete sjø;
  • i vinter er det skavlete i fjellet

forrige

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorich eller tysk vorig; beslektet med før (3

Betydning og bruk

  1. nærmest foregående
    Eksempel
    • i forrige uke;
    • forrige gang;
    • forrige århundre;
    • forrige torsdag;
    • enig med forrige taler
  2. før den nærmest foregående;
    nest siste
    Eksempel
    • ikke sist søndag, men forrige;
    • forrige vinter var det mye snø;
    • siste måling var høyere enn den forrige

fjorvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forrige vinter, sist vinter
Eksempel
  • fjorvinteren var kald

fimbulvinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fimbulvetr ‘stor vinter’

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: lang og hard vinter før ragnarok (1)
  2. streng vinter