Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I streng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en streng vinter, kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  2. Eksempel
    • være en streng far, hersker;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • være streng, men rettferdig;
    • se strengt på en;
    • få en streng straff;
    • dømme en strengt;
    • være under streng bevoktning;
    • holde streng disiplin;
    • strenge regler;
    • her er røyking strengt forbudt
    • nøye (1, 3)
      • holde strengt på tradisjonene;
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    sant å si, i grunnen

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende
    Eksempel
    • blyantspiss, knivspiss, pilspiss
    • fremste del av noe
      • gå i spissen for 17.-maitoget
  2. toppfigur, leder
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
    • beste dyr på utstilling
  3. i fotball: spiller som hovedsakelig spiller i fremste rekke i laget
  4. skjerpende smakstilsetning

Faste uttrykk

  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
  • sette på spissen
    framstille, drive (en sak) til ytterste konsekvens
  • stå i spissen for
    være leder for