Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 544 oppslagsord

bronkie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom senlatin bronchi, flertall av bronchus; fra gresk bronkhos ‘rør’

Betydning og bruk

luftvei fra det stedet der luftrøret deler seg, til de mindre endeforgreningene i lungene
Eksempel
  • betennelse i bronkiene

brokke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

særlig i flertall: bruddstykke
Eksempel
  • hun siterte brokker av et dikt

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

protektor

substantiv hankjønn

Uttale

protekˊtor, i flertall protekˊtorer; protektoˊrer

Betydning og bruk

prosessor

substantiv hankjønn

Uttale

prosesˊsor, i flertall prosesˊsorer; prosesoˊrer

Opphav

av engelsk processor

Betydning og bruk

  1. elektronisk komponent som tolker og setter i verk instrukser i en datamaskin eller i et annet apparat
  2. skogbruksmaskin som kvister og kapper virket

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i flertall prosekˊtorer; prosektoˊrer

Opphav

av middelalderlatin prosecare ‘skjære opp’

Betydning og bruk

universitets- eller høgskolelærer som underviser i anatomi eller patologi

promotor

substantiv hankjønn

Uttale

promoˊtor, i flertall promoˊtorer; promotoˊrer

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med promovere

Betydning og bruk

  1. person som foretar en doktorpromosjon
  2. arrangør av et idrettsstevne, særlig profesjonell boksekamp

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i flertall prokuraˊtorer eller prokuratoˊrer

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold, ofte nedsettende: sakfører
  2. person som bruker knep;

prorektor

substantiv hankjønn

Uttale

prorekˊtor, i flertall prorekˊtorer; prorektoˊrer

Opphav

av pro-

Betydning og bruk

stedfortredende rektor ved et universitet

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i flertall profesˊsorer; profesoˊrer

Opphav

fra latin, av profiteri ‘undervise offentlig’

Betydning og bruk

(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
  • hun er professor i botanikk