Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

kalander

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calandre ‘rulle’ og middelalderlatin; fra gresk kylindros, samme opprinnelse som sylinder

Betydning og bruk

valsemaskin til å glatte tøy, papir, plater og lignende med

konvolutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av convolvere ‘rulle sammen’

Betydning og bruk

omslag rundt brev;
Eksempel
  • legge brevet i en konvolutt

rød løper

Betydning og bruk

lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger;
Se: løper
Eksempel
  • rulle ut den røde løperen for kongen

løper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Betydning og bruk

  1. person eller dyr som driver med løping;
    person som konkurrerer i løp (2)
    Eksempel
    • gasellen er en god løper;
    • 90 løpere stilte til start
  2. sjakkbrikke som en flytter diagonalt
    Eksempel
    • ofre en løper
  3. smal, avlang duk eller matte
    Eksempel
    • legge en løper på bordet

Faste uttrykk

  • rød løper
    lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
    • rulle ut den røde løperen for kongen

nedtrekksmeny

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: meny (4) i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjembilde der en kan rulle ned til et ønsket valg;

mangle 2

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra lavtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, fra middelalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Betydning og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

kvelerslange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor slange i familien Boidae som dreper byttet sitt ved å rulle seg rundt det og kvele det

konglomerat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av conglomerare ‘rulle, nøste sammen’

Betydning og bruk

  1. sedimentær bergart av avrundede steiner i en finkornet masse
  2. i overført betydning: uensartet masse
    Eksempel
    • det fins et konglomerat av ulike folkeslag i landet

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant