Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

oppgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Aufgabe

Betydning og bruk

  1. noe som skal utføres;
    pålagt arbeid;
    Eksempel
    • det er din oppgave å ta gulvvasken;
    • få i oppgave å gjøre noe;
    • gjøre noe til sin oppgave
  2. problem å løse;
    spørsmål å besvare
    Eksempel
    • få vanskelige oppgaver til eksamen;
    • stille seg store oppgaver
  3. melding, opplysning;
    liste, fortegnelse
    Eksempel
    • de siste oppgavene viser økning i salget;
    • en fullstendig oppgave over utsendingene

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

i grunnen

Betydning og bruk

egentlig, alt i alt;
Se: grunn
Eksempel
  • det er i grunnen en enkel oppgave;
  • rommet ble i grunnen ganske fint

grunnlovsforsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsamling som har som oppgave å utforme en grunnlov

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av fungere

Betydning og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgave eller arbeid;
    Eksempel
    • være ute av funksjon;
    • anlegget har flere funksjoner;
    • hjernens funksjoner;
    • hvilken funksjon har den nederste knappen?
    • bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
  2. i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
    Eksempel
    • den totale mengden er en funksjon av tiden
  3. følge, konsekvens
    Eksempel
    • nåtiden er en funksjon av fortiden
  4. i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    begynne å virke

pålegge

verb

Betydning og bruk

  1. idømme
    Eksempel
    • pålegge straff
  2. befale, påby
    Eksempel
    • han ble pålagt å gjøre det
    • brukt som adjektiv:
      • en pålagt oppgave
  3. forhøye
    Eksempel
    • husleien ble pålagt

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

ringer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til oppgave eller yrke å ringe (3, 1) (med kirkeklokker)

oppasser, opp-passer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: tjener
  2. i idrett: spiller som har som spesiell oppgave å ligge nær og dekke opp en motspiller;

oppnevnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å peke ut eller tildele et verv eller en oppgave
Eksempel
  • oppnevnelse av en komité