Bokmålsordboka
oppnevnelse
substantiv hankjønn
oppnevning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppnevnelse | oppnevnelsen | oppnevnelser | oppnevnelsene |
| en oppnevning | oppnevningen | oppnevninger | oppnevningene | |
| hunkjønn | ei/en oppnevning | oppnevninga | ||
Betydning og bruk
det å peke ut eller tildele et verv eller en oppgave;
Eksempel
- oppnevnelse av en komité;
- oppnevnelsen av denne bistandsadvokaten overrasket mange