Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
133 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, flertall ýmsir, ýmissir

Betydning og bruk

  1. skiftende, forskjellig
    Eksempel
    • godteposer med ymist innhold;
    • det var så ymse med været den sommeren
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • komme med ymse innvendinger
  3. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Eksempel
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

  1. én til, flere av samme slaget
    Eksempel
    • Per og en annen gutt;
    • mange andre;
    • hvem andre kommer?
    • sjokolade og annet godt;
    • var det noe annet?
  2. den ene av flere
    Eksempel
    • fra det ene til det andre;
    • fra ett hotell til et annet
  3. i samme gruppe, men ikke en selv;
    medmenneske
    Eksempel
    • tenke på andre;
    • skade både andre og seg selv;
    • la andre komme til orde;
    • en eller annen bør si det;
    • ikke være som andre
  4. ikke den samme;
    ulik
    Eksempel
    • en annen historie;
    • på den andre siden av veien;
    • det annet kjønn;
    • av en helt annen kvalitet;
    • leve i en annen verden;
    • på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
    • det er ikke annet enn rimelig;
    • hvem annen kunne gjort det?
    • andre vil hevde det motsatte;
    • hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
    • alle andre får lov;
    • stå som en annen tosk;
    • en annen helg;
    • de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • fra tid til annen
    av og til
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • og annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet o.a.
    • han lovet berømmelse, penger og annet;
    • ved hjelp av genteknologi og annet;
    • advokater, journalister og andre
  • ord for annet
    ordrett
    • dette er ord for annet det jeg skrev
  • ord til annet
Artikkelside

litt forskjellig

Betydning og bruk

Eksempel
  • studere litt forskjellig;
  • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

gjerd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gerð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kan gjøre det på ymse gjerder;
    • slik er gjerda her;
    • det var ikke gjerda den gang
Artikkelside

et og annet

Betydning og bruk

mangt, ymse;
Se: annen, en
Eksempel
  • de skjønte et og annet;
  • vi har et og annet å snakke om
Artikkelside

iskrem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk icecream

Betydning og bruk

  1. frosset blanding av melk, fløte, egg, sukker, ymse smakstilsetninger og annet
    Eksempel
    • iskrem med krokan;
    • iskrem med jordbær
  2. porsjon iskrem (1)
    Eksempel
    • spise fem iskrem
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

ymsen

adjektiv

Opphav

jamfør ymis

Tyding og bruk

skiftande, ymis (1)
Døme
  • vegane er noko ymsne
Artikkelside

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gass – våtgass;
    • eit vått selskap – med mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp att tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

sympatetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; av same opphav som sympati

Tyding og bruk

  1. forelda: sympatisk
  2. forelda: som verkar med løynleg kraft

Faste uttrykk

  • sympatetisk blekk
    usynleg blekk som kan framkallast på ymse måtar
Artikkelside

stær

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk star av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

  1. nemning på ymse slags augesjukdomar
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelp – sosialhjelp;
    • sosial kunst – kunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
Artikkelside
Side 1 av 13