Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vov 1, vovvov

substantiv hankjønn

Opphav

av vov (2

Betydning og bruk

i barnespråk: hund
Eksempel
  • snille voven

vov 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi gjøing fra hund;
Eksempel
  • vov, vov! gjødde hunden;
  • hunden sier vov

voff

interjeksjon

Opphav

jamfør vov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden sa voff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vov 1, vovvov

substantiv hankjønn

Opphav

av vov (2

Tyding og bruk

i barnespråk: hund
Døme
  • stakkars voven

vov 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att gøyinga frå ein hund;
Døme
  • vov, vov! gøydde hunden

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve tepper
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve sammen
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet

voff

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • hunden sa voff

veve seg

Tyding og bruk

flette eller vase seg i hop;
Sjå: veve
Døme
  • taumen vov seg inn i krattet