Bokmålsordboka
vov 1, vovvov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vov | voven | vover | vovene |
| en vovvov | vovvoven | vovvover | vovvovene |
Opphav
av vov (2Betydning og bruk
i barnespråk: hund
Eksempel
- snille voven