Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
670 treff
Bokmålsordboka
323
oppslagsord
viktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
samme opprinnelse som
vektig
Betydning og bruk
som har mye å si, betydningsfull
Eksempel
rett stell er
viktig
;
det er ikke så
viktig
for oss
;
en
viktig
beslutning, beskjed, grunn
selvgod
,
hoven
Eksempel
han er så
viktig
Artikkelside
salgspitsj
,
salgspitch
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forsøk på å selge noe ved en kort
pitsj
Eksempel
en god salgspitsj er viktig
Artikkelside
stedsangivelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
angivelse av eller opplysning om
sted
(1)
Eksempel
en tydelig stedsangivelse er viktig for at folk skal finne fram
Artikkelside
standardutgave
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utgave av et (viktig) litterært verk med innledning, kommentar til teksten og ulike opplysninger
vare eller tjeneste uten ekstrautstyr
;
standardmodell
(1)
Artikkelside
stamvei
,
stamveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hovedåre
(2)
for veitrafikk
;
viktig
hovedvei
Artikkelside
stabilisator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
stabilisaˊtor
eller
i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer
Opphav
av
stabilisere
Betydning og bruk
apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil
eller
i ro
Eksempel
mange passasjerskip har stabilisatorer
;
kameraet har innebygd stabilisator
tilsetningsstoff
som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
Eksempel
valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside
kritisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
kritisch
,
av
fransk
critique
;
jamfør
kritikk
Betydning og bruk
som har lett for å
kritisere
(1)
;
streng, negativ
Eksempel
stille seg
kritisk
til noe
;
hun er alltid så
kritisk
granskende, undersøkende
Eksempel
arbeidet tåler en
kritisk
vurdering
som gjelder eller er tegn på en krise
;
avgjørende, farlig
Eksempel
sykdommen gikk inn i en
kritisk
fase
;
situasjonen er
kritisk
som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
Eksempel
vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
i fysikk
: som danner en overgang
eller
en ytre grense
Eksempel
kritisk
hastighet
;
kritisk masse
;
kritiske temperatur
Faste uttrykk
kritisk punkt
sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
bakkens kritiske punkt er på 90 meter
svært viktig eller avgjørende del av noe
prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
komme i andre rekke
Betydning og bruk
ikke være like viktig som noe annet
;
Se:
rekke
Artikkelside
være noe
Betydning og bruk
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
;
Se:
noen
Eksempel
han kjente alle som var noe
Artikkelside
Nynorskordboka
347
oppslagsord
viktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
vektig
Tyding og bruk
som har mykje å seie
;
vektig
Døme
ei viktig avgjerd, melding
;
alt er ikkje like viktig
;
rett stell er viktig
sjølvgod
,
innbilsk
Artikkelside
salspitsj
,
salspitch
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsøk på å selje noko med ein
pitsj
Døme
ein god salspitsj er viktig
Artikkelside
standardutgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utgåve av eit (viktig) litterært verk med ei innleiing, kommentarar til teksten og opplysningar av ymse slag
vare eller teneste utan ekstrautstyr
;
standardmodell
(1)
Artikkelside
stamveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovudåre
(2)
for vegtrafikk
;
viktig
hovudveg
Artikkelside
stamrute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stam-
og
rute
(
2
II)
Tyding og bruk
større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i
rute
(
2
II
, 1)
Døme
bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest
Artikkelside
stabilisator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
stabilisaˊtor
eller
i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar
Opphav
av
stabilisere
Tyding og bruk
apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
Døme
fly og båtar har stabilisatorar
;
kameraet har innebygd stabilisator
tilsetjingsstoff
som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
Døme
landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside
tankegods
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samanhengande tankesystem eller synsmåte
Døme
gammalt, viktig tankegods
;
ideologisk tankegods
Artikkelside
rykkje ut
Tyding og bruk
Sjå:
rykkje
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
Døme
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
Døme
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
eldskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrift
(
1
I
, 1)
eller
ytring
(
2
II
, 1)
som ein tenkjer er forma i eld fordi innhaldet er så viktig
;
lysande
skrift
(
1
I
, 1)
Døme
det står skrive med eldskrift på veggen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 35
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100