Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
sannsynlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
av
sann
(
1
I)
Betydning og bruk
trolig, rimelig
Eksempel
en
sannsynlig
forklaring
;
det er
sannsynlig
at du har rett
som en kan vente seg
Eksempel
en
sannsynlig
løsning
Artikkelside
kjenne lusa på gangen
Betydning og bruk
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
;
Se:
gange
,
lus
Eksempel
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
gange
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gå
;
måte å gå på
;
ganglag
Eksempel
ha en spenstig
gange
;
etter to timers
gange
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
Artikkelside
vente
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
bie
(
2
II)
,
drøye
(2)
, utsette
;
holde seg i ro
Eksempel
stå og
vente
;
vent og se!
vent litt!
jeg skal nok greie det – bare vent!
vente
med å bestemme seg
;
den saken får
vente
;
vente
på noe(n)
;
vente
utålmodig
;
vente
til alle har kommet
;
store problemer
venter
på å bli løst
;
vente
til det er for sent
være klar, ferdig
Eksempel
middagen
venter
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
hoppe inn i en
ventende
bil
regne med (som sannsynlig)
Eksempel
vente
gjester
;
du kan
vente
meg klokka sju
;
vente
barn
;
det var ikke annet å
vente
;
vente
seg mye av oppholdet
;
såpass må en kunne
vente
av et voksent menneske
;
han hadde ikke
ventet
det svaret
Faste uttrykk
la vente på seg
komme sent
Artikkelside
pessimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pessimus
‘verst’
Betydning og bruk
i filosofi
: den oppfatning at livet er lidelse og tilværelsen uten verdi
det å se mørkt på tilværelsen og vente seg det verste, svartsyn
;
motsatt
optimisme
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
vente seg
Tyding og bruk
(om kvinne) skal føde (barn)
;
Sjå:
vente
Artikkelside
sannsynleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
sann
(
1
I)
Tyding og bruk
rimeleg, truleg
Døme
ei
sannsynleg
forklaring
som ein kan vente seg
Døme
ei
sannsynleg
løysing
Artikkelside
kjenne lusa på gonga
Tyding og bruk
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
;
Sjå:
gonge
,
lus
Døme
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
hald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hald
Tyding og bruk
det å halde
;
halding
som etterledd i ord som
hushald
kosthald
måtehald
tilhald
vedlikehald
tak
(
2
II
, 1)
,
feste
(
1
I
, 1)
Døme
få hald på
;
det er godt hald i brødet
;
sy kjolen i eit tøy med godt hald i
styrke
(
1
I
, 1)
,
støleik
;
pålitelegskap
Døme
det var lite hald i det han sa
;
eit rykte det ikkje er hald i
handtak
;
list på vegg til å setje reiskap
eller liknande
i
Døme
trive om haldet
avstand
,
fråstand
Døme
det var for langt hald til å skyte
;
eg kom på kloss hald
;
følgje hendingane på nært hald
stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå
;
kant
(
1
I)
,
side
Døme
meldinga kom frå autoritativt hald
;
ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet
;
ha noko frå høgaste hald
;
på amerikansk hald
verk eller sting i sida
eller
brystet
Døme
få hald
brunsttid hos rein
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
gonge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
og
gang
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
måte å gå på
;
gang
(1)
Døme
gå i sakte gonge
;
ha lett gonge
;
kjenne nokon på gonga
;
ein times gonge herifrå
rørsle, funksjon, drift
Døme
kome i gonge
;
få noko i gonge
;
i full gonge
stylte
(
1
I)
Døme
gå på gonger
gang
(3)
,
gjæring
(1)
Døme
få gonge på ølet
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
vere på gonga
skulle til å gå
Artikkelside
vønast
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
von
(
1
I)
Tyding og bruk
vente seg
;
vente å få
;
tenkje seg
Døme
eg hadde ikkje vønst dette av deg
Artikkelside
pessimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pessimus
‘verst’
Tyding og bruk
i
filosofi
: det synet at livet er liding og tilværet utan verdi
det å sjå mørkt på tilværet og vente seg det verste
;
svartsyn,
motsett
optimisme
Artikkelside