Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
264 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

varme 2

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp et rom;
      • maten er varmet opp
    • forberede seg til en kroppslig aktivitet
      • hun varmet opp med knebøy;
      • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
    • spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
      • de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside

en varm/het potet

Betydning og bruk

et vanskelig eller ømtålig problem;
Se: potet
Eksempel
  • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
  • saken ble en het potet
Artikkelside

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra et sentralamerikansk språk

Betydning og bruk

spiselig knoll av potetplante
Eksempel
  • man kan dyrke poteter i egen hage;
  • sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
  • skrelle potetene;
  • server med kokte, stekte eller bakte poteter

Faste uttrykk

  • en varm/het potet
    et vanskelig eller ømtålig problem
    • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
    • saken ble en het potet
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites
  • være som poteten
    passe til det meste
    • hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt
Artikkelside

til all ulykke

Betydning og bruk

Se: ulykke
Eksempel
  • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside

bli varm i trøya

Betydning og bruk

venne seg til forholdene;
Artikkelside

smi mens jernet er varmt

Betydning og bruk

utnytte en gunstig situasjon;
Se: jern, smi, varm
Artikkelside

varm om hjertet

Betydning og bruk

glad, rørt;
Eksempel
  • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

tisse

verb

Betydning og bruk

tømme urinblæra for tiss;
Eksempel
  • jeg må tisse;
  • tisse i buksa;
  • tisse i do

Faste uttrykk

  • tisse i buksa for å holde seg varm
    gjøre noe som hjelper en på kort sikt, men som på lang sikt straffer seg
  • tisse på seg
    tisse slik at klærne blir våte;
    tisse i buksa, tisse seg ut
    • le så man holder på å tisse på seg
  • tisse seg ut
    tisse slik at klærne eller kroppen blir våt;
    tisse på seg
    • tisse seg ut om natta
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

mølje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylja ‘knuse’; av mylje

Tyding og bruk

  1. rett av flatbrød bløytt i varm kjøt- eller fiskekraft med feitt i
  2. nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
  3. rotete mengd;
    Døme
    • lage mølje;
    • spelarane vart liggjande i ei mølje framfor mål
Artikkelside

hete 3

heta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hita; av heit

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    Døme
    • hete vatnet
  2. gje varme;
    stråle ut
    Døme
    • omnen hetar
  3. Døme
    • det hetar i kjakane
Artikkelside

tisse

tissa

verb

Opphav

frå dansk; omlaging av pisse

Tyding og bruk

tømme urinblæra for tiss;
Døme
  • eg må tisse;
  • setje seg og tisse;
  • tisse i buksa

Faste uttrykk

  • tisse i buksa for å halde seg varm
    gjere noko som hjelper på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt
  • tisse på seg
    tisse slik at kleda blir blaute;
    tisse i buksa, tisse seg ut
    • le så ein nesten tissar på seg
  • tisse seg ut
    tisse slik at kleda eller kroppen blir blaut;
    tisse på seg
    • tisse seg ut om natta
Artikkelside

trøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt treyja

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til overkroppen
    Døme
    • ta på seg bukse og trøye;
    • ha hol i trøya
  2. stutt jakke til bunad
    Døme
    • ein bunad med svart trøye

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
Artikkelside

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. varm og fuktig;
    som det dampar av
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen
  3. tung, svær;
    hardhendt, ofseleg
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

termisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av gresk thermos ‘varm’

Tyding og bruk

som gjeld temperatur eller varme
Døme
  • termisk energi;
  • søkje med termisk kamera

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
  • termisk kraftverk
  • termisk ureining
    det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra
Artikkelside