Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. lem rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor

vante 2

verb

Opphav

norrønt vanta; beslektet med van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vantet ikke på advarsler

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

gå hen

Betydning og bruk

Se: hen
  1. oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
    Eksempel
    • det gikk ikke upåaktet hen
  2. gjøre noe uventet
    Eksempel
    • han gikk hen og giftet seg;
    • de gikk hen og vant hele mesterskapet

være godt vant

Betydning og bruk

ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold;
Se: vant

i/på rad

Betydning og bruk

sammenhengende, etter hverandre;
Se: rad
Eksempel
  • hun snublet to ganger i rad;
  • laget vant sluttspillet for tredje år på rad

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng
Eksempel
  • bokseren seirer på poeng;
  • jeg vant til slutt på poeng

mors kjøttkaker

Betydning og bruk

den maten en er vant til å få hjemme;
hjemlige forhold;
Eksempel
  • lengte hjem til mors kjøttkaker

sensasjonell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

sterkt oppsiktsvekkende;
som skaper sensasjon (2)
Eksempel
  • en sensasjonell begivenhet;
  • laget vant en sensasjonell seier over serielederen
  • brukt som adverb:
    • en sensasjonelt fin debut

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    Døme
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
  2. Døme
    • det vantar ikkje på åtvaringar

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp

vand 1

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vand til hardt arbeid
  2. øvd, med røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får plass
  3. Døme
    • finne sin vande plass

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

strikka eller hekla handplagg med rom for kvar finger;
jamfør hanske (1
Døme
  • eit par vantar

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Tyding og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ eller ei samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Døme
  • dei har vant seg til ein høg levestandard;
  • levestandarden i bydelen er relativt låg

røst

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

del av sida på seglskip for feste av vant (2, 1) og bardunar

teite

teita

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teite (opp) eit vant;
    • teite ein skrue
  2. bli stram, spent
    Døme
    • kjettingen teitar (opp)