Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;

Døme

båten vaggar;
ha ei vaggande gonge;
vagge med hoftene

full som ei alke

Tyding og bruk

etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken;

Sjå: alke

vralte

vralta

verb

Opphav

jamfør valtre;

Tyding og bruk

gå tungt og vaggande

Døme

den tjukke kona vralta som ei tung gås

vagg 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

breivaksen og vaggande person;

rele 2

rela

verb

Opphav

truleg samanheng med ridle

Tyding og bruk

gå vaggande og ustøtt;

vri på seg hit og dit

Faste uttrykk

rele seg
bukte, krøkje seg framover (som ein makk)

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

full som ei alke
etter det vaggande ganglaget til alka: svært full, drukken