Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

utsmykning, utsmykking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utsmykke
    Eksempel
    • arbeide med utsmykning av fasaden
  2. Eksempel
    • offentlige utsmykninger

Nynorskordboka 13 oppslagsord

utsmykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utsmykke
    Døme
    • jobbe med utsmykking av bygningen
  2. Døme
    • utsmykkingar på Nidarosdomen

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

skulpturell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er utstyrt med skulpturar
Døme
  • skulpturell kunst;
  • skulpturell utsmykking

kassettak, kassett-tak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tak med rekker av firkanta fordjupingar i tre eller stukkatur som utsmykking;
jamfør kassett (3)

ornament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av ornare ‘pryde’

Tyding og bruk

Døme
  • bygningen hadde flotte ornament

kroppskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kunst der eigen kropp eller kroppen til andre blir brukt som medium
  2. utsmykking av kropp med tatovering, piercing eller liknande

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (6), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet

dekor

substantiv hankjønn

Uttale

dekoˊr eller  dekåˊr

Opphav

frå fransk; av latin decus, genitiv decoris

Tyding og bruk

dekorasjon eller kunstnarleg mønster på brukskunst, rom eller liknande;
Døme
  • orientalsk dekor;
  • dekoren på ein vase;
  • den tradisjonelle dekoren i kyrkja;
  • i smelta emalje kan ein teikne dekor

filigran

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin filum ‘tråd’ og granum ‘korn’

Tyding og bruk

smykke, utsmykking eller liknande av gull- eller sølvtrådar som er fletta eller vridde i spesielle mønster
Døme
  • ho var ein meister i å lage filigran

sir 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Zier

Tyding og bruk

Døme
  • eit skap med rosemåling og sir på