Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

utslipp, utslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe ut noe (særlig avfall fra industri);
    utslipping
    Eksempel
    • utslipp av avfall
  2. noe (særlig avfall) som slippes ut
    Eksempel
    • utslippet inneholder svovel
Artikkelside

menneskeskapt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. laget av mennesker
    Eksempel
    • menneskeskapte kontruksjoner
  2. som er resultat av menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • menneskeskapte klimaendringer;
    • menneskeskapte utslipp
Artikkelside

utblåsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utblåsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å puste eller blåse ut
    Eksempel
    • utblåsing gjennom munnen;
    • holde pusten mellom hver utblåsing
  2. brått og uønsket utslipp av olje eller gass;
    Eksempel
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. strøm av skjellsord, kritikk eller lignende;
    (brå og tankeløs) utløsning av oppdemmet frustrasjon og irritasjon
    Eksempel
    • treneren hadde en utblåsing etter nederlaget
Artikkelside

klimagassutslipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utslipp av gasser som er skadelige for klimaet
Artikkelside

industrivirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. virksomhet som driver med produksjon av varer etter industrielle metoder
    Eksempel
    • mange av industrivirksomhetene er avhengig av billig kraft
  2. Eksempel
    • utslipp fra gammel industrivirksomhet
Artikkelside

CO2 1

substantiv hankjønn

Uttale

seotoˊ

Opphav

av det kjemiske symbolet CO2 (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • utslipp av klimagassen CO2;
  • fangst og lagring av CO2;
  • CO2-en i atmosfæren
Artikkelside

dueslipp

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør slipp (3

Betydning og bruk

utslipp av brevduer
Eksempel
  • statuen ble avduket med dueslipp
Artikkelside

dumping 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utslipp av avfall eller avfallsstoffer, ofte ulovlig;
Eksempel
  • dumping av død fisk;
  • dumpingen av industriavfallet
Artikkelside

drivhusgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass i atmosfæren som reflekterer varmestråling fra jorda tilbake til overflaten
Eksempel
  • utslipp av karbondioksid og andre drivhusgasser;
  • metan er en drivhusgass
Artikkelside

drivhuseffekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. oppvarming av jordoverflaten som skyldes at drivhusgasser i atmosfæren reflekterer deler av varmestrålingen fra jorda tilbake til overflaten
    Eksempel
    • utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt
  2. oppvarming av rom eller bygning som følge av at det slippes inn mer stråling fra sola enn det som slipper ut gjennom glassflatene i rommet eller bygningen
    Eksempel
    • de store vinduene gir drivhuseffekt om våren og høsten
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

utslepp

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør slepp (2

Tyding og bruk

  1. det å sleppe ut noko (særleg avfall frå industri)
    Døme
    • utslepp av avfall
  2. noko (særleg avfall) som blir sleppt ut
    Døme
    • utsleppet inneheld svovel
Artikkelside

dueslepp

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør slepp (2

Tyding og bruk

utslepp av brevduer
Døme
  • feiring med orkester og dueslepp
Artikkelside

karbonfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • selskapet satsar milliardbeløp på karbonfangst
Artikkelside

menneskeskapt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. laga av menneske
    Døme
    • menneskeskapte konstruksjonar
  2. som er resultat av menneskeleg aktivitet
    Døme
    • menneskeskapte klimaendringar;
    • menneskeskapte utslepp
Artikkelside

utblåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blåse ut eller puste ut
    Døme
    • halde pusten mellom kvar utblåsing
  2. brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass;
    Døme
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. straum av skjellsord, kritikk og liknande;
    (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
    Døme
    • trenaren hadde ei utblåsing etter tapet
Artikkelside

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. vere etterkomar av;
    Døme
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Døme
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Døme
    • funnet stammar frå vikingtida

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

stå bak

Tyding og bruk

Sjå: bak, stå
  1. ha æra eller ansvar for;
    vere skuldig i
    Døme
    • stå bak ein idé;
    • stå bak store utslepp;
    • to personar stod bak innbrotet
  2. stille seg bak;
    støtte eller vere for
    Døme
    • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

prupp

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

utslepp av tarmgass;
promp, fjert, fis
Artikkelside

CO2 1

substantiv hankjønn

Uttale

seotoˊ

Opphav

av det kjemiske symbolet CO2 (2

Tyding og bruk

Døme
  • utslepp av klimagassen CO2;
  • fangst og lagring av CO2;
  • CO2-en i atmosfæren
Artikkelside