Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

utruste

verb

Betydning og bruk

  1. skaffe utstyr til, ruste ut
    Eksempel
    • utruste en ekspedisjon;
    • utruste seg for fjellturen;
    • være godt utrustet – også: være begavet
Artikkelside

utrede

verb

Betydning og bruk

  1. bringe klarhet i, undersøke grundig
    Eksempel
    • utrede et vanskelig spørsmål
  2. Eksempel
    • institusjonen må selv utrede de nødvendige omkostningene
  3. foreldet: utruste, skaffe utstyr til
Artikkelside

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    • være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    • være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven
Artikkelside

hyre 3

verb

Opphav

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; samme opprinnelse som hyrde

Betydning og bruk

forsyne eller utruste, særlig med klær
Eksempel
  • hyre seg ut til en fjelltur
Artikkelside

remontere

verb

Opphav

fra fransk ‘utruste på nytt’

Betydning og bruk

  1. blomstre utover normal tid;
    blomstre på nytt
    Eksempel
    • jordbærsorter som remonterer og produserer bær hele sesongen
    • brukt som adjektiv:
      • remonterende roser
  2. montere på ny
    Eksempel
    • demontere og remontere trebygninger
  3. om eldre forhold: skaffe hester til krigsbruk
Artikkelside

furnere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • furnere noen med opplysninger
Artikkelside

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert
Artikkelside

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  3. eldre betegnelse for forretning (4)
Artikkelside

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

utruste

utrusta

verb

Tyding og bruk

ruste ut, utstyre
Døme
  • utruste ein ekspedisjon
Artikkelside

hyre 4

hyra

verb

Opphav

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; same opphav som hyrde

Tyding og bruk

  1. utruste, særleg med klede
    Døme
    • hyre ut ein hær
  2. forslå, vere nok
    Døme
    • dette hyrer ikkje til
Artikkelside

utrusta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av ruste (2 og ut eller utruste

Tyding og bruk

utstyrt
Døme
  • vere utrusta til turen;
  • vere godt, rikt utrusta – òg: vere gåverik
Artikkelside

utrusting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste ut eller utruste
  2. Døme
    • skaffe skipet full utrusting
  3. (fysiske og åndelege) kvalitetar hos ein person
    Døme
    • ha god utrusting
Artikkelside

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

sørgje for utstyr til, skaffe det som trengst til, utruste, forsyne
Døme
  • utstyre huset med innbu;
  • utstyre seg med moderne klede;
  • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
  • skulen, sjukehuset er godt utstyrt;
  • han, ho er godt utstyrt (frå naturen) – har gode fysiske el. åndelege eigenskapar
Artikkelside

væ, væde 2

væda

verb

Opphav

norrønt væða; av våd

Tyding og bruk

bu ut, utruste med klede
Døme
  • ho var godt vædd til turen
Artikkelside

ekvipering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre nokon eller utruste noko
  3. eldre nemning for forretning (4)
Artikkelside

ekvipere

ekvipera

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

  1. utstyre med klede
    Døme
    • dei måtte ekvipere seg for vinteren;
    • ho var godt ekvipert for reisa
  2. utruste og klargjere (skip) til ferd
    Døme
    • skipet vart ekvipert for langferd
Artikkelside

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

furnere

furnera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

Døme
  • journalisten furnerte lokalavisa med store og små nyhende
Artikkelside