Nynorskordboka
utstyre
utstyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstyraå utstyre | utstyrer | utstyrte | har utstyrt | utstyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utstyrt + substantiv | utstyrt + substantiv | den/det utstyrte + substantiv | utstyrte + substantiv | utstyrande |
Opphav
etter lågtysk ‘sende ut’Tyding og bruk
sørgje for utstyr til, skaffe det som trengst til, utruste, forsyne
Døme
- utstyre huset med innbu;
- utstyre seg med moderne klede;
- vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
- skulen, sjukehuset er godt utstyrt;
- han, ho er godt utstyrt (frå naturen) – har gode fysiske el. åndelege eigenskapar