Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

utkonkurrere

verb

Betydning og bruk

bli bedre enn, vinne over i konkurranse, konkurrere ut
Eksempel
  • supermarkedene utkonkurrerer småkjøpmennene

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Faste uttrykk

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Eksempel
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig

underselge

verb

Betydning og bruk

selge til lavere pris enn vanlig for å utkonkurrere noen;
jamfør underby

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Faste uttrykk

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

underselje

underselja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

selje billigare enn vanleg for å utkonkurrere nokon

gjere nokon rangen stridig

Tyding og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Døme
  • ingen kan gjere han rangen stridig