Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

underlig

adjektiv

Opphav

norrønt undarligr

Betydning og bruk

ikke naturlig eller vanlig;
merkelig, rar, gåtefull
Eksempel
  • den fremmede så underlig ut;
  • det er ikke underlig at han er glad;
  • underlig nok gikk det bra;
  • en underlig måte å gjøre det på
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg underlig;
    • kjenne seg underlig glad
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

tykke 3

verb

Opphav

norrønt þykkja, beslektet med tenke, jamfør svensk tycka om; jamfør tykkes

Betydning og bruk

Eksempel
  • gutten tykte alt så så underlig ut

Faste uttrykk

Artikkelside

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (mindre) bolt med hode og gjenger
    Eksempel
    • feste noe med skruer
  2. Eksempel
    • en underlig skrue

Faste uttrykk

  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

eksentrisk

adjektiv

Opphav

fra nylatin; av eks- og sentrum

Betydning og bruk

  1. som ligger utenfor sentrum;
    til forskjell fra konsentrisk
  2. Eksempel
    • en eksentrisk person;
    • eksentrisk opptreden

Faste uttrykk

  • eksentriske sirkler
    sirkler i samme plan som ikke har felles sentrum
Artikkelside

tykkes

verb

Opphav

norrønt þykkjast; av tykke (3

Betydning og bruk

foreldet: synes;
framstå (på en bestemt måte)
Eksempel
  • det tykkes meg så underlig;
  • jenta tyktes stor for alderen
Artikkelside

spetakkel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av latin spectaculum ‘syn, skuespill’

Betydning og bruk

  1. støy, bråk, leven
    Eksempel
    • et svare spetakkel;
    • lage spetakkel
  2. underlig syn eller framtoning
    Eksempel
    • gå der som et annet spetakkel
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3