Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

underjordisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er under jorda
    Eksempel
    • en underjordisk gang
  2. i overført betydning: hemmelig og illegal
    Eksempel
    • en underjordisk organisasjon
  3. brukt som substantiv: tusser, haugfolket
    Eksempel
    • stå på god fot med de underjordiske
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneholder opplagsnæring
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    • bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    • spille ball eller puck mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Opphav

av kall (1

Betydning og bruk

  1. i folketro: gjenganger som verner en gård;
  2. i folketro: underjordisk vesen;
Artikkelside

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; beslektet med latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. knollformet, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakende;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som blant annet brukes i konfekt
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med gå

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  7. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  8. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for en gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
    dø
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med en gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på en gang
    samtidig
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

løk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laukr

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Allium i liljefamilien
  2. knollformet underjordisk planteskudd av løk (1, 1), brukt til mat eller krydder
    Eksempel
    • sette ut løk om høsten;
    • biff med løk

Faste uttrykk

  • din løk!
    brukt i tiltale for å kritisere eller irettesette
Artikkelside

katedral

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , av cathedra ‘bispestol’; jamfør kateter (1

Betydning og bruk

  1. hovedkirke som har en biskop tilknyttet seg;
    Eksempel
    • Nidarosdomen er en katedral;
    • den praktfulle katedralen i Wien
  2. naturformasjon eller lignende som ligner en katedral (1)
    Eksempel
    • trekronene skapte en katedral;
    • tunnelen førte ut i en underjordisk katedral
  3. i overført betydning: viktigste sted
    Eksempel
    • kjøpesenteret er kommersialismens katedral

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelige verdier
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

underjordisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er under jorda
    Døme
    • underjordisk parkeringsanlegg
  2. i overført tyding: hemmeleg og illegal
    Døme
    • ein underjordisk organisasjon
  3. brukt som substantiv: tussar, haugfolket
    Døme
    • bli lokka av dei underjordiske
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneheld opplagsnæring
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    • byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    • spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: attergangar som vernar ein gard;
  2. i folketru: underjordisk vesen;
Artikkelside

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; samanheng med latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. knollforma, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakande;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som mellom anna blir brukt i konfekt
Artikkelside

lauk, løk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laukr

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Allium i liljefamilien
  2. knollforma underjordisk planteskot av lauk (1), nytta til mat eller krydder
    Døme
    • setje ut lauk om hausten;
    • biff med lauk

Faste uttrykk

  • din lauk!
    brukt i tiltale for å kritisere eller irettesetje
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

vettefolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vette

Tyding og bruk

underjordisk folk
Artikkelside