Bokmålsordboka
nisse 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nisse | nissen | nisser | nissene |
Opphav
av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet NilsBetydning og bruk
- i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
Eksempel
- sette ut grøt til nissen
- nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
Eksempel
- din nisse!
- dere er noen ordentlige nisser
Eksempel
- nissen kom med pakker til barna
Faste uttrykk
- nissen på lassetnoe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt