Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

ulik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke lik, forskjellig (fra)
    Eksempel
    • godene er ulikt fordelt;
    • dette er ulikt degutypisk for deg;
    • være ulik sin far
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • ulike filosofiske retninger

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    alt mulig, både det ene og det andre

tålegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Eksempel
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Eksempel
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Eksempel
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense

utprege seg

Betydning og bruk

være ulik andre;
Eksempel
  • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse

utprege

verb

Betydning og bruk

kjennetegne, være karakteristisk for
Eksempel
  • en holdning som utpreger moderne mennesker

Faste uttrykk

  • utprege seg
    være ulik andre
    • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse

umake 2

adjektiv

Opphav

jamfør make (1

Betydning og bruk

  1. som er ulik sin motsvarighet
    Eksempel
    • en umake støvel
  2. som består av to deler som er svært forskjellige
    Eksempel
    • skal si de er et umake par

likt og ulikt

Betydning og bruk

litt av hvert;
viktig og uviktig;
Se: lik, ulik
Eksempel
  • vi pratet om likt og ulikt

smaken er som baken, delt

Betydning og bruk

ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger;
Se: bak
Eksempel
  • jeg likte det ikke, men smaken er som baken

asymmetrisk informasjon

Betydning og bruk

det at to eller flere parter har ulik mengde informasjon, for eksempel at en selger har mer informasjon om en salgsvare enn kundene;

skille seg ut

Betydning og bruk

Se: skille
  1. være ulik andre
    Eksempel
    • han tør å skille seg ut;
    • denne boligen skiller seg ut
  2. løse seg ut fra noe
    Eksempel
    • saltet skiller seg ut når vannet fordamper

i motsetning til

Betydning og bruk

til forskjell fra;
helt ulik;
Eksempel
  • i motsetning til oss lever de i et konfliktfylt område;
  • resultatet står i rak motsetning til innsatsen

Nynorskordboka 97 oppslagsord

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

tjukkleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omfang tvers gjennom eller tvers over noko;
Døme
  • måle tjukkleiken på isen;
  • strekane har ulik tjukkleik

skeivdele

skeivdela

verb

Tyding og bruk

dele (noko) mellom to eller fleire slik at storleiken på delane blir ulik

mangeslags, mangeslag, mangslags, mangslag

adjektiv

Tyding og bruk

ymis, ulik
Døme
  • mangeslags folk kom innom;
  • du skal ha så mangeslags takk for dette!

vêrfront, verfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom to luftmassar med ulik temperatur, fukt og liknande

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

vere noko for seg sjølv

Tyding og bruk

vere ulik alle andre;
merkje seg ut;
Sjå: seg, sjølv
Døme
  • den byen er noko for seg sjølv

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin