Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
156 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

ulik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke lik, forskjellig (fra)
    Eksempel
    • godene er ulikt fordelt;
    • dette er ulikt deg – utypisk for deg;
    • være ulik sin far
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • ulike filosofiske retninger

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
    Eksempel
    • han sa det selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • der kan du se selv;
    • jeg tvilte ofte på meg selv;
    • du må spørre deg selv om det er dette du vil
  2. står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige;
    den rette
    Eksempel
    • selve gården er dårlig, men skogen er bra;
    • selve byen er ikke så stor;
    • selve grunnfjellet stikker opp
  3. på egen hånd;
    uten hjelp eller påvirkning utenfra
    Eksempel
    • han vil gjøre alt selv;
    • de har bygd huset helt selv
  4. i egen person
    Eksempel
    • er han selv hjemme?
    • kongen selv var til stede;
    • jeg tror det var selve fanden;
    • hun er ærligheten selv
  5. brukt som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv han ble redd;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv for deg blir dette for mye

Faste uttrykk

  • av seg selv
    av egen kraft;
    uten hjelp;
    uten vanskeligheter
    • hun falt av seg selv;
    • arbeidet går ikke av seg selv
  • for seg selv
    alene
    • hun skal snart flytte for seg selv;
    • i oppveksten gikk han mye for seg selv
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • i seg selv
    uavhengig av alt utenforstående;
    uten påvirkning fra noe annet;
    uten at en tar hensyn til noe annet
    • det er ikke et stort problem i seg selv
  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • si seg selv
    være selfølgelig;
    være innlysende
    • det sa seg selv at det ville gå galt
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

ulike

adjektiv

Opphav

av like (2

Betydning og bruk

  1. ikke jevnbyrdig
    Eksempel
    • en ulike kamp
    • som adverb:
      • ulike mye (bedre, lettere) – svært mye (bedre, lettere)
  2. i matematikk:
    Eksempel
    • 1, 3 og 5 er ulike tall

Faste uttrykk

  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

motsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe som står i strid med noe annet;
motsatt forhold;
Eksempel
  • personlige motsetninger;
  • det er store motsetninger mellom øst og vest;
  • de to søstrene er diametrale motsetninger

Faste uttrykk

  • i motsetning til
    til forskjell fra;
    helt ulik
    • i motsetning til oss lever de i et konfliktfylt område;
    • resultatet står i rak motsetning til innsatsen
Artikkelside

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • på motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

batteri

substantiv intetkjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘slagsmål, kamp’

Betydning og bruk

  1. (område av festning med) et visst antall kanoner som ledes samlet
  2. grunnenhet i artilleriet (som tilsvarer kompani i andre våpengrener)
  3. (en nærmere avgrenset del av) fast skyts på et krigsskip
  4. (gruppe av sammenkoplede) galvanisk(e) element(er) eller akkumulator(er) som omformer kjemisk energi til elektrisk strøm
    Eksempel
    • bytte batteri på røykvarsleren
  5. slagverkgruppe i et orkester;
  6. del av røranlegg der væske med ulik temperatur blir blandet;
  7. i overført betydning: stor mengde
    Eksempel
    • et helt batteri med vinflasker

Faste uttrykk

  • lade batteriene
    samle krefter til ny innsats
    • nå skal det bli godt med noen fridager for å få ladet batteriene
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

vere noko for seg sjølv

Tyding og bruk

vere ulik alle andre;
merkje seg ut;
Sjå: seg, sjølv
Døme
  • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Tyding og bruk

  1. rank (1) eller rett (3, 1) av vekst, haldning eller liknande
    Døme
    • rak i ryggen;
    • rak haldning
  2. i rett linje;
    utan omveg;
    Døme
    • gå rake vegen
    • brukt som adverb:
      • gå rakt på sak

Faste uttrykk

  • rak motsetning
    noko eller nokon som er heilt ulik
    • ho er den rake motsetninga til broren;
    • dei er rake motsetningar og ueinige om alt
Artikkelside

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside

motsetning, motsetjing, motsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • personlege motsetningar;
  • motsetningar mellom to land;
  • dei to veninnene er diametrale motsetningar

Faste uttrykk

  • i motsetning til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetning til meg er han fagorganisert;
    • denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap
Artikkelside

motsetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • ein motsetnad mellom generasjonane

Faste uttrykk

  • i motsetnad til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
    • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

frå latin , av in- og differre ‘vere ulik’

Tyding og bruk

Døme
  • politisk indifferente menneske

Faste uttrykk

  • indifferent sambinding
    i kjemi: kjemisk sambinding som vanlegvis ikkje deltek i kjemiske reaksjonar
Artikkelside
Side 1 av 10