Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

uheppe 2

uheppa

verb

Opphav

jamfør uheppe (1

Faste uttrykk

  • uheppe seg
    skade seg
    • han leikte med ljåen og uheppa seg
Artikkelside

uheppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør heppe (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha uheppe med noko;
  • dette vart til uheppe for han;
  • kome ut for ei uheppe
Artikkelside

uheppen

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (1

Tyding og bruk

uheldig
Døme
  • vere uheppen og skade seg
Artikkelside

vanheppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dårleg lykke;
Artikkelside

uheppe seg

Tyding og bruk

skade seg;
Sjå: uheppe
Døme
  • han leikte med ljåen og uheppa seg
Artikkelside

uheppeleg

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (1

Tyding og bruk

  1. uheldig
    Døme
    • det gjekk så uheppeleg til;
    • ein uheppeleg verknad
  2. brukt som adverb: uheldigvis, dessverre
    Døme
    • uheppeleg for meg var det glatt der
  3. Døme
    • uheppelege mengder
Artikkelside

slysne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

misferd, skade, uheppe (1
Døme
  • gjere ei slysne
Artikkelside

unåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt únáð f ‘ufred, ulempe’; samanheng med nåde (1

Tyding og bruk

Artikkelside