Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
  • vise trass

Faste uttrykk

  • på trass
    bare av stahet eller for å terge;
    uten god grunn
    • gjøre noe på trass;
    • søle på trass;
    • snakke dialekt på trass

trass 2

preposisjon

Betydning og bruk

brukt for å peke på en omstendighet som ellers kunne forhindret noe;
Eksempel
  • trass vanskene kom hun først i mål

Faste uttrykk

  • trass i
    brukt for å peke på en omstendighet som ellers kunne forhindret noe;
    til tross for, tross (2
    • trass i protester gikk forslaget gjennom
  • trass i alt
    likevel
    • trass i alt klarer han seg godt

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

  1. sette seg opp mot;
    Eksempel
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Eksempel
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

trass i

Betydning og bruk

brukt for å peke på en omstendighet som ellers kunne forhindret noe;
Se: trass
Eksempel
  • trass i protester gikk forslaget gjennom

tross 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trass (1

Betydning og bruk

sta og umedgjørlig holdning;
Eksempel
  • ha et uttrykk av tross i blikket;
  • i ren tross meldte nektet han å samarbeide

Faste uttrykk

  • på tross av
    i strid med
    • de reiste på tross av advarslene
  • til tross
    uten hensyn til det en kunne vente
    • resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
    • alderen til tross var han sprek
  • til tross for
    enda
    • hun stilte til start til tross for at hun var syk

egenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. særegent eller originalt karaktertrekk
    Eksempel
    • alle har sine små egenheter
  2. det å være egen (1;
    Eksempel
    • det er så mye egenhet i den ungen

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass

trasse seg til

Betydning og bruk

oppnå ved trass;
Se: trasse
Eksempel
  • trasse seg til å få godteri

trass i alt

Betydning og bruk

likevel;
Se: trass
Eksempel
  • trass i alt klarer han seg godt

Nynorskordboka 49 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • vise trass;
  • gjere noko av trass

Faste uttrykk

  • på trass
    berre av einvise eller for å terge;
    utan god grunn
    • gjere noko på trass;
    • somle på trass

trass 2

preposisjon

Opphav

same opphav som trass (1

Tyding og bruk

brukt for å vise til eit vanskeleggjerande eller motstridande vilkår
Døme
  • trass mange vanskar heldt dei ruta

Faste uttrykk

  • trass alt
    likevel
    • trass alt er ho glad og fornøgd
  • trass i
    brukt for å vise til eit vanskeleggjerande eller motstridande vilkår
    • trass i åtvaringar gjekk dei på tur i uvêret

trasse

trassa

verb

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

  1. gjere motstand, syne trass (1;
    vere trassig
    Døme
    • trasse fram viljen sin
  2. setje seg opp mot
    Døme
    • trasse foreldra sine;
    • trasse loven

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå med trass
    • trasse seg til å få snop

vaksinemotstandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er motstandar av vaksinering, trass i vitskapleg dokumentasjon

trass i

Tyding og bruk

brukt for å vise til eit vanskeleggjerande eller motstridande vilkår;
Sjå: trass
Døme
  • trass i åtvaringar gjekk dei på tur i uvêret

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    Døme
    • gjerast som ein er glad
  2. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerst;
    • osten står og gjerst
  3. Døme
    • vinteren gjerst kald

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle

tolmodsam

adjektiv

Opphav

jamfør -sam

Tyding og bruk

uthaldande trass i vanskar eller venting;

tolmodig

adjektiv

Opphav

norrønt þolinmóðr

Tyding og bruk

uthaldande trass i vanskar eller venting;
likevektig, tolig, tolsam
Døme
  • sitje tolmodig i timevis;
  • roleg og tolmodig

tolig, tolug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uthaldande trass i vanskar eller venting;
  2. som er til å tole eller halde ut;