Bokmålsordboka
trasse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trasse | trasser | trassa | har trassa | trass! |
| trasset | har trasset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trassa + substantiv | trassa + substantiv | den/det trassa + substantiv | trassa + substantiv | trassende |
| trasset + substantiv | trasset + substantiv | den/det trassede + substantiv | trassede + substantiv | |
| den/det trassete + substantiv | trassete + substantiv | |||
Opphav
av trass (1Betydning og bruk
være trassig
- mest refleksivt:
Faste uttrykk
- trasse seg tiloppnå (noe) ved trass