Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tave 2

verb

Betydning og bruk

slite (i filler)

tave 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fille (, 2), trevl (1)

tafs 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

trevl (1), tjafs;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tave 2

tava

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

slite (i filler)

tave 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt þefja ‘stappe’

Tyding og bruk

fille (, 1), trevl (1)

Døme

det er ikkje ein tave att

tafs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

liten, flokete bunt med tråd eller liknande;
trevl (1), tjafs;
dott (1)
Døme
- ein tafs knusk
lause trevlar (av tøy);
frynser
Døme
- langt tafs på teppet

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (

Tyding og bruk

gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare;
tove (2, 1)
Døme
- tøve vottar
dryge (3);
somle
Døme
- gå og tøve lenge med noko;
- tøve ei stund før ein svarer
tale usant;
tulle, tøyse, vrøvle
Døme
- nei, no tøver du berre

tobbe

substantiv hokjønn

Opphav

lokkeord, eller kanskje samanheng med II tave

Tyding og bruk

merr
lite, pjuskete vesen av hokjønn