Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

suse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lage svakt brusende, hvesende lyd
    Eksempel
    • det suser og blåser;
    • fossen suste og bruste;
    • kjelen stod og suste på ovnen;
    • det suste for ørene
    • brukt som adjektiv:
      • en susende lyd
  2. fare raskt
    Eksempel
    • bilene suste forbi;
    • snøballene suste gjennom lufta;
    • det gikk så det suste
    • brukt som adjektiv:
      • komme i susende fart
  3. leve i sus og dus;
    svire
    Eksempel
    • suse og drikke
Artikkelside

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen, særlig slik at de blir til en melodi med ord
    Eksempel
    • synge en sang;
    • de synger i et kor;
    • alle sang med;
    • de synger falskt;
    • han har gått og sunget i flere år;
    • jeg går og synger på en barnesang;
    • vi skal synge julen inn
  2. lage lyder som minner om sang
    Eksempel
    • fuglene sang;
    • gresshoppene sang langs veikanten;
    • jeg synes nordlendingene synger slik når de snakker
  3. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
  4. Eksempel
    • bekken synger i sommerkvelden;
    • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • naturen som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
  • synge ut
    si det en virkelig mener
  • så det synger
    så kraftig at det gir lyd
    • han slo i bordet så det sang;
    • laget taper så det synger
Artikkelside

syde

verb

Opphav

norrønt sjóða

Betydning og bruk

  1. være i en kokende tilstand;
    være ved å koke
    Eksempel
    • la blandingen syde i 15 minutter
    • brukt som adjektiv:
      • en sydende kjele
  2. bruse sterkt;
    Eksempel
    • elva sydet og kokte nede i gjelet
    • brukt som adjektiv
      • sydende begjær
  3. i overført betydning: være full av liv og aktivitet
    Eksempel
    • byen syder av aktivitet
  4. gi fra seg en susende eller fresende lyd som når noe koker;
    Eksempel
    • det syder for ørene
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • de for sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare;
    • ungene farer fra dør til dør og selger lodd
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

zappe

verb

Uttale

sa`pe eller  sæ`pe

Opphav

fra engelsk ‘fare, suse’, brukt blant annet for å gjengi lyden av skudd og lignende

Betydning og bruk

stadig skifte tv-kanal med fjernkontrollen
Eksempel
  • sitte i godstolen og zappe fra kanal til kanal
Artikkelside

sose

verb

Opphav

samme opprinnelse som suse og sause

Betydning og bruk

leve uordentlig;
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

humle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

opprinnelig lydord; beslektet med humre

Betydning og bruk

insekt av slekta Bombus med tykk, hårete kropp

Faste uttrykk

  • la humla suse
    nyte livet sorgløst og ubekymret
Artikkelside

glis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å glise (1);
    bredt flir
    Eksempel
    • sette opp et glis
  2. dyr og fin bil;
    jamfør dollarglis
    Eksempel
    • suse forbi i gliset

Faste uttrykk

  • tørke gliset av
    få noen alvorlig
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det
    til tross for;
    likevel
    • det gikk bra for det
  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

suse

susa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein veikt brusande eller kvesande lyd
    Døme
    • det suser og blæs;
    • fossen suste og brusa;
    • kjelen stod og suste på omnen;
    • det suste for øyra
    • brukt som adjektiv:
      • ein susande lyd
  2. fare snøgt
    Døme
    • bilane suser forbi;
    • snøballane suste gjennom lufta;
    • det gjekk så det suste
    • brukt som adjektiv:
      • kome i susande fart
  3. leve i sus og dus;
    Døme
    • suse og drikke
Artikkelside

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
    Døme
    • syngje ein song;
    • dei syng i eit kor;
    • alle song med;
    • dei syng falskt;
    • ho har gått og sunge i mange år;
    • eg går og syng på ei lita vise;
    • vi skal syngje jula inn
  2. lage lydar som minner om song
    Døme
    • fuglane song;
    • grashoppene song i enga;
    • eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
  3. Døme
    • det song i stålet når hamaren trefte
  4. Døme
    • bekken song i sommarkvelden;
    • det suste og song for øyra
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner
  • så det syng
    så kraftig at gjev lyd
    • han slo i bordet så det song;
    • laget taper så det syng
Artikkelside

syde

syda

verb

Opphav

norrønt sjóða

Tyding og bruk

  1. vere i ein kokande tilstand;
    vere ved å koke;
    Døme
    • la blandinga syde i 15 minutt;
    • det var så varmt at det saud
    • brukt som adjektiv:
      • ein sydande kjel
  2. bruse sterkt;
    Døme
    • sjøen saud om båten
    • brukt som adjektiv
      • ein sydande foss
  3. i overført tyding: vere full av liv og aktivitet
    Døme
    • bygda syd av liv om sommaren
  4. gje frå seg ein susande eller fresande lyd som når noko koker;
    Døme
    • det syd for øyra
Artikkelside

zappe

zappa

verb

Uttale

sa`pe eller  sæ`pe

Opphav

frå engelsk ‘fare, suse’, brukt mellom anna for å gje att lyden av skot og liknande

Tyding og bruk

stadig skifte tv-kanal med fjernkontroll
Døme
  • sitje i godstolen og zappe frå kanal til kanal
Artikkelside

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. varme opp seint
  2. bløyte eller gjere mjuk med rå, fuktig varme
    Døme
    • søye ei vidje;
    • klesvasken låg og søydde i vaskemaskinen
  4. vere slakk, lat eller likesæl
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: fara

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

sose

sosa

verb

Opphav

same opphav som suse og sause

Tyding og bruk

drive gjerandslaus;
leve planlaust;
Døme
  • gå og sose
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta
Artikkelside

hysje 2, hysse

hysja, hyssa

verb
kløyvd infinitiv: hysja

Opphav

lydord; samanheng med hose (2

Tyding og bruk

  1. be nokon vere stille eller bråke mindre
    Døme
    • ho hysjar på meg
  2. fare susande av stad, suse i veg;
    Døme
    • han køyrde så det var berre så det hysja;
    • han hysja i veg

Faste uttrykk

  • hysje ned
    1. få til å vere stillare;
      roe ned
      • læraren hysjar ned elevane
    2. forsøke å skjule;
      dysse ned
      • sjølvmorda vart hysja ned
Artikkelside