Bokmålsordboka
humle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en humle | humlen | humler | humlene |
| hunkjønn | ei/en humle | humla | ||
Opphav
opprinnelig lydord; beslektet med humreBetydning og bruk
insekt av slekta Bombus med tykk, hårete kropp
Faste uttrykk
- la humla susenyte livet sorgløst og ubekymret