Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som er hengt etter en ordstamme;
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

-tekt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -tekt, av ta

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser der førsteleddet angir noe som tas, eller måte noe tas på;

-tek

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk theke ‘oppbevaringssted’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver som betegner at noe er samlet eller oppbevart et sted;
i ord som apotek, bibliotek og diskotek

-sel 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i intetkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

-semd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiver;
i ord som takksemd og varsemd

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

-øse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Betydning og bruk

suffiks i (eldre) betegnelse for kvinne som har en bestemt stilling, utdannelse, rolle eller lignende;

-øs

adjektiv

Opphav

av tysk -ös eller fransk -eux; av latin -osus ‘utstyrt med’

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiver som omhandler innhold eller preg;

-yl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som -yl (1

Betydning og bruk

suffiks i betegnelser for visse kjemiske stoffer;
i ord som acetyl, etyl og metyl

-vis

adverb

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;

Nynorskordboka 120 oppslagsord

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan hengjast eller er hengt etter ei ordstamme;
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

-tekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -tekt; av ta

Tyding og bruk

suffiks brukt i nemningar der førsteleddet nemner noko som blir teke eller måte noko blir teke på;

-tek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk theke ‘gøymestad’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som skildrar at noko er samla eller oppbevart ein stad;
i ord som apotek, bibliotek og diskotek

-fytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’ av phytein ‘vekse, få fram’

Tyding og bruk

suffiks i ord som nemner ein type plante;
i ord som epifytt og saprofytt

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i inkjekjønn, særleg av verbstammer;
i ord som deksel og varsel

-semd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -semd, (-semi)

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv-sam;

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel

-gjengar

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med (1

Tyding og bruk

suffiks som skildrar ein som går på den måten førsteleddet nemner;

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Tyding og bruk

suffiks som uttrykkjer noko av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i førsteleddet;
til dømes human og simultan

-øse

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Tyding og bruk

suffiks i (eldre) nemning for kvinne som har ei viss stilling, utdanning, rolle eller liknande;