Nynorskordboka
-gjengar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -gjengar | -gjengaren | -gjengarar | -gjengarane |
Opphav
samanheng med gå (1Tyding og bruk
suffiks som skildrar ein som går på den måten førsteleddet nemner;
i ord som blindgjengar, fotgjengar, søvngjengar og tågjengar