Bokmålsordboka
hørsel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hørsel | hørselen | hørsler | hørslene |
| hunkjønn | ei/en hørsel | hørsla | ||
Betydning og bruk
evne til å høre;
Eksempel
- ha dårlig hørsel;
- miste hørselen