Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
111 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene
  4. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

aktiva

substantiv intetkjønn

Opphav

flertallsform av aktivum

Betydning og bruk

bruttoformue som status i regnskap viser
Eksempel
  • sum aktiva;
  • aktivaene i boet

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

scientologikirke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sientologikirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

største og viktigste institusjon i scientologien
Eksempel
  • hun ble vervet til scientologikirken;
  • scientologikirken har ikke status som selvstendig religion i Norge
Artikkelside

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Betydning og bruk

  1. som egennavn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som ender med å vinne prinsens hjerte
    Eksempel
    • Askepott og den onde stemoren
  2. i overført betydning: person som opplever lignende status eller hendelser som hovedkarakteren i eventyret om Askepott
    Eksempel
    • kjenne seg som en askepott
Artikkelside

standsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høy sosial status
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

sosioøkonomisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder den sosiale og økonomiske stillingen
Eksempel
  • mange unge narkotikamisbrukere kommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status
Artikkelside

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk
  4. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    • utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

sole seg

Tyding og bruk

Sjå: sole
  1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
    Døme
    • sitje på terrassen og sole seg;
    • dei bada og sola seg
  2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
    syne at ein er nøgd med eigen suksess
    Døme
    • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

scientologikyrkje, sientologikyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

største og viktigaste institusjon i scientologien
Døme
  • han vart verva til scientologikyrkja;
  • i Noreg har ikkje scientologikyrkja status som sjølvstendig religion
Artikkelside

oskepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som hovudkarakteren i eventyret om Askepott;
Døme
  • kjenne seg som ein oskepott
Artikkelside

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som endar med å vinne hjartet til prinsen
    Døme
    • Askepott dansa med prinsen
  2. i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som eventyrfiguren Askepott;
    Døme
    • kjenne seg som ein askepott
Artikkelside

standsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høg sosial status
Artikkelside

standsmessig

adjektiv

Opphav

av stand (1 og stand (3; jamfør -messig

Tyding og bruk

som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
  • ein standsmessig bustad
  • brukt som adverb:
    • dei går standsmessig kledd;
    • reise standsmessig
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten
Artikkelside