Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene
  4. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Betydning og bruk

  1. som egennavn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som ender med å vinne prinsens hjerte
    Eksempel
    • Askepott og den onde stemoren
  2. i overført betydning: person som opplever lignende status eller hendelser som hovedkarakteren i eventyret om Askepott
    Eksempel
    • kjenne seg som en askepott

standsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høy sosial status

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet

sosioøkonomisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder den sosiale og økonomiske stillingen
Eksempel
  • mange unge narkotikamisbrukere kommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’

Betydning og bruk

  1. geografisk om­råde som ut­gjør en selvstendig politisk enhet;
    Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
  2. Eksempel
    • staten Ohio i USA
  3. fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
    • i middelalderen var kirken en stat i staten

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe (en del av kroppen)
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet

rolle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og, fransk egentlig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. de replikker en skuespiller skal si i et teaterstykke
    Eksempel
    • falle ut av rollen;
    • gå inn i en rolle;
    • lære rollen sin
  2. den person en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • spille den uskyldiges rollelate som om en er uskyldig
  3. betydning, plass i en situasjon
  4. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte som knytter seg til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • kvinnerolle, mannsrolle

Faste uttrykk

  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham

Nynorskordboka 54 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk
  4. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    • utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet

oskepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som hovudkarakteren i eventyret om Askepott;
Døme
  • kjenne seg som ein oskepott

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som endar med å vinne hjartet til prinsen
    Døme
    • Askepott dansa med prinsen
  2. i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som eventyrfiguren Askepott;
    Døme
    • kjenne seg som ein askepott

standsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høg sosial status

standsmessig

adjektiv

Opphav

av stand (1 og stand (3; jamfør -messig

Tyding og bruk

som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
  • ein standsmessig bustad
  • brukt som adverb:
    • dei går standsmessig kledd;
    • reise standsmessig

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

rolle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og, fransk eigenleg ‘papirrull’; same opphav som rulle (1

Tyding og bruk

  1. replikkar, minespel, innslag av song og dans m.m. som høyrer til den personen som ein skodespelar framstiller;
    Døme
    • dobbeltrolle;
    • helterolle;
    • hovudrolle;
    • lære rolla si;
    • spele rolla si godt;
    • falle, dette ut av rolla
    • òg i overført tyding: gløyme seg, miste tråden, stå fast
  2. person som ein skodespelar skal framstille
    Døme
    • få rolla som Nora
  3. del, plass i ein situasjon
    Døme
    • det spelar inga rolle
  4. uskrivne reglar og mønster for vere- og handlemåte som knyter seg til ein viss sosial posisjon eller status;
    Døme
    • kjønnsrolle;
    • kvinnerolle;
    • mannsrolle

Faste uttrykk

  • ha spela ut rolla si
    ikkje vere viktig lenger
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom