Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

støl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫðull ‘plass der en melker buskapen’

Betydning og bruk

Eksempel
  • dra til støls med buskapen;
  • ligge på stølen hele sommeren
Artikkelside

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • være stiv og støl i hele kroppen;
  • være støl etter en lang tur
Artikkelside

støle

verb

Opphav

av støl (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • de stølte langt inne i fjellet
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

snikskryte

verb

Opphav

jamfør engelsk humblebrag ‘ydmyk’ og ‘skryte’

Betydning og bruk

skryte (1) av seg selv på en fordekt måte, forkledd som ydmykhet, selvironi eller lignende
Eksempel
  • han snikskryter når han sier at han er støl etter gårsdagens maraton
Artikkelside

langstøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støl som ligger langt fra gården;
til forskjell fra heimstøl
Artikkelside

seter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setr, sætr ‘bosted, seter’; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. beiteområde med hus der en bor og har buskapen om sommeren, særlig på fjellet;
    Eksempel
    • flytte på setra;
    • være budeie på en seter;
    • ligge på setra hele sommeren
  2. hus på seter (1);
    Eksempel
    • bygge seg ny seter
Artikkelside

heimstøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støl som ligger forholdsvis nær bygda;
Artikkelside

stølne

verb

Opphav

norrønt stirðna

Betydning og bruk

bli støl (2, stivne
Artikkelside

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Betydning og bruk

stiv, støl i kroppen etter hardt slit
Eksempel
  • kjenne seg lemster;
  • hun var lemster etter skituren
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

støl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫðull; samanheng med stål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje på stølen heile sommaren;
    • dra til støls med buskapen
Artikkelside

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr

Tyding og bruk

ikkje bøyeleg;
Døme
  • vere stiv og støl i heile kroppen;
  • vere støl etter ein lang tur
Artikkelside

støle

støla

verb

Opphav

av støl (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei stølar langt inne i fjellet
Artikkelside

uledig, uledug

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uledige rørsler
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

kikne 2

kikna

verb

Opphav

samanheng med keik (2

Tyding og bruk

bli stiv og støl
Artikkelside

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

  1. med nauda;
    nesten ikkje;
    neppe, snautt
    Døme
    • knapt var eg innkomen før maten stod på bordet;
    • så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt;
    • han er så støl at han knapt kan gå
  2. sparsamt, smått
    Døme
    • eg har knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • dei har knapt nok snakka med kvarandre
Artikkelside

tresmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. smak av tre (1, 2)
    Døme
    • vatn som står i kjerald av tre, får tresmak
  2. det å bli stiv og støl av å sitje lenge på hardt underlag
    Døme
    • få tresmak i baken
Artikkelside

lemster

adjektiv

Opphav

av lemstre

Tyding og bruk

stiv (1), støl (2 i kroppen etter hardt slit
Døme
  • kjenne seg lemster;
  • ho var lemster etter treningsøkta
Artikkelside

gangsperr, gangsperre, gongesperr, gongesperre

substantiv hokjønn

Opphav

etterleddet same opphav som sperre (1; av forelda gange ‘gå’

Tyding og bruk

det å vere stiv og støl i musklane etter ein har gått langt eller trent hardt
Døme
  • få gangsperr av fjellturen
Artikkelside