Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta

Betydning og bruk

  1. pusse, rense nesen
    Eksempel
    • snyte seg (i fingrene)
  2. Eksempel
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

snyt 2, snyta, snyte 2

adverb

Betydning og bruk

overstadig, bare i forbindelsen

Faste uttrykk

  • snyt full
    overstadig full
Artikkelside

pusse nesa

Betydning og bruk

snyte seg;
Se: nese
Artikkelside

nese

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

bedra

verb

Uttale

bedraˊ

Opphav

gjennom dansk bedrage; fra lavtysk bedregen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han bedrog meg for flere tusen kroner
  2. være utro mot
    Eksempel
    • bedra ektefellen sin
  3. gi falskt inntrykk
    Eksempel
    • sansene mine bedrar meg

Faste uttrykk

  • skinnet bedrar
    det ytre kan gi galt inntrykk
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
Artikkelside

skattesnyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å snyte på skatten;
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk av engelsk slang ‘bedra, snyte’

Betydning og bruk

tyveri av frukt fra hage
Eksempel
  • gå på slang
Artikkelside

som snytt ut av nesa på

Betydning og bruk

oppsiktsvekkende lik;
Sjå: nese, snyte
Eksempel
  • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

loppe 2

verb

Opphav

av loppe (1

Betydning og bruk

  1. plukke lopper av
  2. snyte (for en pengesum);
    Eksempel
    • loppe noen for noe
Artikkelside

bondefange

verb

Opphav

av bondefanger

Betydning og bruk

snyte og narre (godtroende folk)
Eksempel
  • bli bondefanget
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for snørr
    Døme
    • snyte seg;
    • snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet;
    • slikt er ikkje snytt or nasen – ikkje gjort i ei snarvending
  2. Døme
    • gateseljaren snytte oss;
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside

snyte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • skosnyte
Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

bedra, bedrage

bedraga

verb

Uttale

bedraˊ eller  bedraˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snyte og bedra i handel
  2. vere utro mot;
    Døme
    • ho bedrog kjærasten sin
  3. gje falskt inntrykk
    Døme
    • det ytre kan bedra

Faste uttrykk

  • skinet bedreg
    det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside

trompetstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. einskild lyd frå trompet
    Døme
    • gje ein trompetstøyt
  2. kraftig, trompetliknande lyd
    Døme
    • snyte seg med trompetstøytar
Artikkelside

triks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trick; av gammalfransk triquer ‘snyte’

Tyding og bruk

lurt påfunn;
list, knep
Døme
  • lære bort eit triks;
  • kjenne trikset
Artikkelside

skattesnyteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å snyte samfunnet for skatt
Artikkelside

skattesnyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snyte på skatten;
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk, av engelsk slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar
Døme
  • gå på slang
Artikkelside
Side 1 av 3