Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • slipe en ljå på slipestein;
    • slipe en saks
  2. male trevirke til tremasse
  3. jamfør slepen
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe av hjørnene slik at de blir runde
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
Artikkelside

slipe av, bort

Betydning og bruk

pusse vekk;
Se: slipe
Artikkelside

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

  1. gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
    fortynne, spe ut
    Eksempel
    • vi tynner malingen med terpentin
  2. hamre ut eller slipe eggen på
    Eksempel
    • tynne ljåen
  3. gjøre (mer) glissen;
    gjøre mindre tett
    Eksempel
    • tynne håret;
    • de tynner og planter i skogen

Faste uttrykk

  • tynne ut
    • gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
      spe ut
      • tynne ut melka
    • gjøre mindre tett
      • de tynnet ut vegetasjonen
Artikkelside

kvesse, hvesse

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Betydning og bruk

gjøre kvass;
Eksempel
  • kvesse kniven

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • kvesse pennen
    gå i gang med å skrive noe
  • kvesse seg til
    bli spennende eller alvorlig
Artikkelside

smergle

verb

Betydning og bruk

slipe eller polere med smergel
Artikkelside

vannslipe, vasslipe, vass-slipe

verb

Betydning og bruk

slipe samtidig som en væter med vann
Artikkelside

slepen

adjektiv

Opphav

av slipe

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slepen herremann;
  • snakke slepent
Artikkelside

finslipe

verb

Betydning og bruk

  1. slipe fint og slett
    • brukt som adjektiv
      • finslipte steiner
  2. i overført betydning: perfeksjonere
    Eksempel
    • finslipe formen til OL
Artikkelside

poncere

verb

Uttale

pångseˊre

Opphav

av fransk ponce ‘pimpstein’

Betydning og bruk

  1. slipe med pimpstein
  2. overføre en tegning til et annet papir med å strø fargestoff av pulverisert pimpstein eller kullstøv gjennom perforeringer
Artikkelside

knivsliper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sliper kniver
  2. verktøy til å slipe kniver med
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvesse (ei egg (1, 1))
    Døme
    • slipe ljåen (på slipesteinen, med brynet);
    • slipe ei saks
  2. male trevyrke til tremasse
  3. Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uønskt)
      • dei har begge slipt av dei skapaste kantane etter mange års ekteskap
Artikkelside

tynne 2

tynna

verb

Opphav

norrønt þynna

Tyding og bruk

  1. gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
    fortynne, spe ut
    Døme
    • tynne målinga
  2. hamre ut eller slipe eggen på
    Døme
    • tynne ein ljå;
    • tynne øksa
  3. gjere (meir) grisen;
    gjere mindre tett
    Døme
    • tynne kålplantene;
    • dei tynner i åkeren;
    • dei har tynnt i skogen

Faste uttrykk

  • tynne ut
    • gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
      spe ut
      • tynne ut safta med vatn
    • gjere mindre tett
      • dei tynnte ut skogen
Artikkelside

skreide

skreida

verb

Opphav

jamfør norrønt skreiðast; av skri

Tyding og bruk

skuve til sides;
få til å gli;
slipe litt
Døme
  • skreide ljåen

Faste uttrykk

  • skreide seg
    ake eller renne på is eller snø
Artikkelside

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. gjere kvass;
    Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter
Artikkelside

glas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk glas; samanheng med glans

Tyding og bruk

  1. hardt, gjennomsiktig materiale
    Døme
    • ein bolle av glas;
    • det er glas i fatet;
    • slipe glas
  2. stykke eller plate av glas (1)
    Døme
    • glaset i brillene;
    • setje biletet i glas og ramme
  3. Døme
    • opne glaset
  4. mindre behaldar, (drikke)kar, beger av glas (1)
    Døme
    • eit glas med sylteagurk;
    • fylle mjølk i glaset;
    • slå på glaset for å få merksemd
  5. innhald i eit glas (4)
    Døme
    • ta seg eit glas
  6. om eldre forhold til sjøs: halv time (tida eit timeglas rann ut på);
    jamfør timeglas

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • sjå djupt i glaset
    drikke mykje alkohol
  • slå glas
    slå på skipsklokka for kvar halvtime
Artikkelside

vinkelslipar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk drive verktøy til å slipe og skjere metall med
Artikkelside

smergle

smergla

verb

Tyding og bruk

slipe eller polere med smergel
Artikkelside

vasslipe, vass-slipe

vasslipa, vass-slipa

verb

Tyding og bruk

slipe samstundes som ein væter med vatn
Artikkelside

slipe av, bort

Tyding og bruk

pusse vekk;
Sjå: slipe
Artikkelside

knivslipar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som sliper knivar
  2. verktøy til å slipe knivar med
Artikkelside
Side 1 av 3