Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
sleip
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleipr
Betydning og bruk
som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
Eksempel
bakken var
sleip
etter regnet
slimete
Eksempel
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkrøpen
Eksempel
han var en
sleip
fyr en ikke kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
ekkel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
ekel
Betydning og bruk
som gir en følelse av ubehag og avsky
;
ufyselig
,
vemmelig
,
motbydelig
Eksempel
en ekkel lukt
;
jeg synes edderkopper er ekle
;
veggen var malt i en ekkel farge
;
en ekkel smak i munnen
som er vanskelig å forholde seg til
;
ubehagelig
(1)
,
plagsom
;
illevarslende
Eksempel
en
ekkel
opplevelse
;
et
ekkelt
spørsmål
;
jeg får en ekkel følelse av denne saken
;
en ekkel fornemmelse
slem
(
2
II
, 2)
,
ufin
;
eglete
Eksempel
en ekkel person
;
være sleip og ekkel
Artikkelside
hål
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
háll
Betydning og bruk
glatt
,
sleip
Artikkelside
slimål
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
langstrakt fisk som kan produsere store mengder
slim
(1)
;
Myxine glutinosa
i overført betydning
:
sleip
(3)
person
Artikkelside
slibrig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
slibberich
, av
slipper
‘glatt, slibrig’
Betydning og bruk
glatt
(2)
,
sleip
(1)
uanstendig
,
grisete
(3)
Eksempel
slibrige
vitser
;
slibrig
snakk
Artikkelside
sleiphet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
sleip
(1)
;
glatt
(2)
det å være slu
;
falskhet
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
glad
(
2
II)
Betydning og bruk
jevn i overflaten
;
uten klumper
;
slett, plan
Eksempel
glatt hud uten rynker
;
visp ingrediensene til en glatt røre
med lav friksjon
;
uten feste
;
sleip
(1)
Eksempel
glatte veier
;
gå med glatte ski
;
brosteinen er sleip og glatt
brukt som adverb: uten problemer, lett
Eksempel
alt gikk glatt
;
jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
falskt vennlig
;
vanskelig å få tak på
;
sleip
(3)
Eksempel
en
glatt
politiker
;
ha en
glatt
tunge
profesjonell, men upersonlig
Eksempel
glatt
musikk
;
en
glatt
framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
glatt muskulatur
muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til forskjell fra
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
ålesleip
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært glatt
;
åleglatt
(1)
Eksempel
ålesleipe veier
i overført betydning:
utspekulert
(1)
,
sleip
(3)
;
åleglatt
(2)
Eksempel
ålesleipe politikere
Artikkelside
åleglatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
glatt som en ål
;
ålesleip
(1)
Eksempel
åleglatte steiner
i overført betydning:
sleip
(3)
,
slesk
(
2
II)
;
ålesleip
(2)
Eksempel
en åleglatt selger
i overført betydning: som ikke yter motstand
;
pregløs
Eksempel
låtene er åleglatte
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
sleip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
brukt i fleirtal: glatte stokkar
eller
trestammer til underlag for noko som skal slepast fram
;
lunn
(1)
bjelke, planke
eller liknande
til underlag for noko som skal gli
eller
flyttast
;
slisk
(
2
II
, 1)
noko som blir brukt til å slepe noko på
Faste uttrykk
køyre på sleip
dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
(1)
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
Døme
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkropen
,
sløg
(1)
Døme
han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
gurmen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grumsete
,
gruggen
,
uklar
blaut
,
sleip
(
2
II)
Artikkelside
køyre på sleip
Tyding og bruk
dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken
;
Sjå:
sleip
Artikkelside
slisk
2
II
,
sliske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schliesch
Tyding og bruk
bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli
eller
flyttast
;
sleip
(
1
I
, 2)
hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside
slimål
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langstrekt fisk som kan produsere store mengder
slim
(1)
;
Myxine glutinosa
i overført tyding:
sleip
(
2
II
, 3)
person
Artikkelside
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv:
slepa
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
hale etter seg
;
dra
(2)
,
drasse
(1)
Døme
slepe ein tømmerstokk
;
eg slepte med meg alle handleposane heim
;
han sleper eine foten etter seg
;
dei måtte slepe ungane i seng
taue
Døme
slepe ein bil
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
røre seg langsamt
;
kreke
Døme
ho slepte seg opp trappene
;
timane slepte seg av stad
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
han sleiva ballen ut over sidelinja
arbeide eller tale uvyrdent
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive bort i/borti noko
tilfeldig kome borti noko
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
sleive og gå
drive på utan styring
;
gå sin skeive gang
Artikkelside
sleipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag eller vedheng som gjer at noko blir sleipt
;
slim
i fleirtal: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn
sleip
(
1
I
, 1)
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100