Bokmålsordboka
sleiphet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sleiphet | sleipheten | sleipheter | sleiphetene |
| hunkjønn | ei/en sleiphet | sleipheta | ||
Betydning og bruk
det å være sleip, glatt;
falskhet, snedighet