Nynorskordboka
sleive
sleiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleivaå sleive | sleivar | sleiva | har sleiva | sleiv!sleiva!sleive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | den/det sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | sleivande |
Opphav
kanskje samanheng med sleip (2Tyding og bruk
- røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
Døme
- ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
- han sleiva ballen ut over sidelinja
- arbeide eller tale uvyrdent;
Døme
- sleive i veg
Faste uttrykk
- sleive bort i/borti nokotilfeldig kome borti noko
- han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
- spelaren sleivar borti ballen
- sleive og gådrive på utan styring;
gå sin skeive gang